KVISEKRISE! - Av Bob Kenny

Hai!
I dag når jeg stod opp var jeg ganske trøtt, fordi jeg stod opp klokken 08:16!
Jeg så meg rundt. Karl lå på sovesofaen på andre siden av soverommet, men Pål var ikke å se. Men så kom jeg på det: JO! Pål ligger jo under sofaen nede i stua! Så jeg løp ned for å vekke ham. Jeg dro ham ut, kastet sjokoladepapiret i boss og pusset tennene på ham. Først da våknet han og stirret på meg. Pupillene hans ble store. "Hva er det? Hva er det?" spurte jeg. Pål grøsset og løp opp trappen imens han laget lyder som var sånn: Irrg... Ushhhh.. Juuuu.... Øh! Ææææk. Jeg forstod ingenting, men bestemte meg likevel for å ikke bry meg om det. Så jeg gikk inn på badet. Jeg vasket ansiktet og stirret inn i speilet. Der var jeg jo! Hallo meg! Men plutselig så jeg den. En kjempekvise midt på nesen! Jeg skrek av forbauselse og redsel og plutselig var alt svart. Jeg våknet av at noen banket hardt på baderomsdøren. "HALLO! BOBBY! ER DU DER' ELL?" ropte Karl's stemme. Jeg reiste meg og åpnet opp. Karl og Pål så forbauset på meg. "Hehe... jeg tror jeg må ha besvimt" sa jeg likegyldig. "Eeeee! Hva er dèt...det du har midt i trynet?" spurte Karl. Jeg så ned i bakken. "Det er en kvise" sa jeg stille. Pål og Karl falt bakover. Jeg løp opp på rommet og gjemte meg under dynen. Etter en stund hørte jeg at de to andre snakket sammen. "Er det mulig? Ingen i denne familien har hatt noen kvise, NOEN GANG! Vi var så populære av den grunn, husker du?" sa stemmen  til Pål. "Ja, men du må jo huske at han er ett fosterbarn da" sa stemmen til Karl. Det fikk meg tilbake på de gamle tankene. Det er jo litt creepy og ikke vite hvem de ekte foreldrene dine er da... når jeg ble født hadde jeg ingen far, men moren min klarte ikke å ta vare på meg så jeg ble sendt til fosterhjem hit og etter tre år fikk jeg lov til å bli her. For alltid. Foreldrene jeg har nå hadde allerede to babyer. Karl og Pål, men jeg føler alikevel at vi er 100% brødre og bestekompiser. Eller, vi ser jo mest på hverandre som bestekompiser, men det er sånn at vi tenker at Pål ikke er mer bror til Karl enn det jeg er, så det har alltid fungert fint, men nå. De hater meg fordi jeg har fått en kvise. Ingen i denne familien har noen gang hatt kviser, og derfor har de vært populære i mange generasjoner, også kommer jeg å ødelegger alt! JEG TRENGER HJELP! HVA SKAL JEG GJØRE??


Jada, jada, smilet mitt er ikke det minste pent, det er derfor jeg skjuler den på de andre bildene. Så dette er det første og det siste bilde dere ser av munnen min, dessverre... men den er jo så UGLY!

KAN DERE PLIS HJELPE MEG Å BLI KVITT KVISEN SÅ JEG IKKE BLIR FORHATT I FAMILIEN???? KOMMENTER!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Guttene med sjarm

Guttene med sjarm

15, Ålesund

Vi heter Pål Stian, Karl Gunnar og Bob Kenny, og vi kommer fra Ålesund. Her er det vi som bestemmer, og vi skriver om det vi vil!

Kategorier

Arkiv

hits